Den klassiske Club Sandwich

Jeg og Kimmi er glad i en god Club :) Men vår erfaring sier at denne må vi lage selv for at den skal bli bra. Hvorfor? Er vi kresne? Ja. Er vi storspisere? Ja. Vi har spist Club et par plasser som skal ha bra rykte, men vi blir allikevel mest fornøyde med den vi lager selv. Så, hva mener vi skal til for å kunne kalle en Club bra? I mine øyne må en bra Club Sandwich fylle et par kriterier. For det første, det er toppingen du skal bli mett av, og ikke brødet. Allerede her faller de vi har fått servert ute gjennom. Vi synes det er litt kjipt å betale 100 kr eller også somregel mer enn dette for en club sandwich bestående av brød med litt salat, kylling og bacon på. Føler vel da ganske enkelt at vi ikke har fått det jeg har betalt for. Og, med så store skiver som de bruker ute burde det vel gå an å ofre en hel kyllingfilet per person? Men den gang ei.. Videre har du type "smøring" på brødet. Her finnes en rekke varianter, smør, hvitløksdressing, osv. Kimmi introduserte meg for aioli, og siden den dag har alt annet føltes en smule simpelt. Jeg må si jeg ble gledelig overrasket da jeg for noen dager siden spiste lunch på Ostehuset i Stavanger, og de brukte aioli på sin Club Sandwich! :) Det smakte fortreffelig! Jeg lukket til og med litt øynene for en smule mangel på topping også her, pga den friske gode smaken av aioli på brødet. Her kommer vi til siste punkt for en god Club. Når vi lager dette selv benytter vi sjansen til å gi den det lille ekstra ved å sette skivene noen sekunder i brødristeren. Dette blir selve prikken over i-en, for ikke å si selve i-en(men den tittelen skal en hel kyllingfilet få være med å kjempe om). Så, hvordan ser så denne herligheten ut? :) Cikka sånn:

Burde hatt en bedre anlagt Club fotografert, men det får komme siden :)